w

Omvisning på Røkenes Gård og Gjestehus

Røkenes Gård er en av Harstadregionens kulturhistoriske perler og virkelig verdt et besøk. Her kan du lese litt mer om gården og dens rike historie og få et glimt inn i en svunnen tid.

Kulturhistorisk perle
08.06.201613:01 Kampanje kultur

Gården før og nå

Røkenes Gård har vært drevet av familien Kulseng helt fra 1673.  Dagens vert, Kristian Kulseng, er 10. generasjon. Gården ligger nå i Harstad kommune, vel 6 km og cirka "en times gange" nord for sentrum av byen.

Det finnes fra tidligere tider nedskrevet flere begeistrede utsagn om hvor vakker Røkenesgården var; husene, beliggenheten høyt oppe i bakken, utsikten mot Grytlandsfjellan i nord, i det fjerne Senjafjellan, Andørja og Rolløya, og nærmest og mot sør Trondeneshalvøya. Begge de to kjente postmestrene fra nord, Adam Egede-Nissen og Jacob Schøning, har i sine erindringer nevnt sine mange besøk hos slektningene på "det vidunderlige vakre Røkenes". 

Tradisjonen, livet og den driftighet som utspant seg på gården gjennom århundreder, den direkte kontakt til verden utenfor, inngifte og nær omgang med embetsstand og kondisjonerte, gjorde nok sitt til å sette beboerne på Røkenes i en særstilling. Enda på den tiden Hans Nilsen levde, var vi ikke kommet lenger i vår sosiale utvikling mot større utjevning og likeverd enn at en slik oppfatning var levende blant folk.

Kommer du en sommerdag fra Harstad og tar veien nordover, over Sama, ned forbi Kulseng Gård, over Kulseng-brua, runder du snart Bergsodden, og landskapet åpner seg blidt og gjestfritt. Vågen ligger blank og blå og speiler de stolte Grytlandsfjellan i grønt og fiolett - med rosa-hvite snøflekker på toppene. Mot sør-vest ligger Ervik-bygda frodiggrønn og lunt innerst i Vågen. Her er utløpet til Ervik-elva, og brua like ved elveosen binder sammen gårdene Ervik og Gamnes. Ved dette utløpet har guttunger i alle aldre - og til alle tider - stått og speidet etter laks og sjøbørting på vei opp elva for å gyte. 

Gårdstunet ligger på et platå, med åkrer nærmest og gressmarker og beiter for husdyra ovenfor og utover så langt en kan se, før terrenget gjør en sving ved Lamgarden, der den fortsetter utover mot nabogården, Årnes.

Hovedbygningen

Vi svinger av fra hovedveien og følger gårdsveien som slynger seg opp langsmed hagen med de eldgamle poplene, rogn, bjørk, osp, rips- og prydbusker. Bak alt grønnsværet skimtes hovedbygningen, bygd i siste halvdel av 1700-tallet. Det er en lang, hvitmalt, toetasjes bygning i trønderstil, med skifertak og smårutete tofags vinduer. Mellom vinduene klatrer mørkegrønne, frodige humleranker oppetter veggen, helt til oppunder takskjegget. Det ene vinduet, over inngangsportalen, blinker trolsk i ettermiddagssola. Det har mindre ruter enn de andre, i mørkt, ruglete, flaskegrønt glass. Slikt glass hadde alle vinduene en gang.

Vi er kommet inn i hagen, og nær nok til å studere den særegne inngangsportalen nøyere.Over de doble dørene med rokokkofyllinger er det en enkelt rad med fem små vindusruter under et bueformet felt med rikt utskåret treverk. På begge sider av dørene er det såkalte pilastre- utskårne trestolper. Portalen er malt i en blågrå farge, den samme som vinduskarmene har.  

Historien forteller at det var den navngjetne kirkebygger, Johan Bernhard Kreutzer, som utformet portalen og var arkitekt for huset. Han var en tysk treskjærer og bygningsmann, født i Sachsen ca. 1745, død i Tromsø 1811. Fogd Holmboe hadde fått han nordover i 1791 for å være bygningsmester for misjonskirkene. På den tiden var Holmboe, i tillegg til å inneha foged-embedet, blitt kasserer for alle kirkene nordpå. I Thomas von Westens tid var de blitt lagt inn under et dansk regjeringsorgan, Misjonskollegiet.

Kreutzer behersket alle ferdigheter som tømring, snekring, treskurd og kunstmaling. Under Holmboes oppsyn utførte han byggearbeider i hele landsdelen, deriblant i Trondenes kirke i 1792 - 93. Hovedbygningen på fogedgården i Ervik, lå som lå ovenfor det nåværende gårdsanlegget, var også Kreutzers verk og ble utført i 1793 - 95. Det kan ha vært i denne sammenheng at hovedbygningen på Røkenes ble reist.

Det fortelles at Kreutzer var så berømt for sin faglige dyktighet at etter den tid han var i Trondenesbygda, når en elller annen hadde gjort et særskilt godt stykke arbeid, så fikk vedkommende hederstittelen en "kreutzer". "Du e' jo en heil Kreutzer!" kunne folk si. Mange håndverkere i Trondenes fikk sin opplæring av denne kunstneren.

Det er ikke mange som i dag kan plassere hus så aldeles riktig i terrenget som de gamle. Hovedhuset på Røkenes ligger der som grodd opp av bakken. Det er ualminnelig harmonisk i formen, utadvendig sett såvel som innvendig og rommessig. Det at huset er høyere enn hva som var vanlig for trønderlånene, er med på å gi dette inntrykket. Grunnen til avviket fra den tradisjonelle byggemåten mente de gamle var at London-uret, bestefarsklokka som den dag i dag står på Røkenes, måtte få plass under stuetaket. Derfor ble høyden tatt etter den. Denne klokka , som er et av de største klenodiene på gården, skal Nils Rafn ha hentet fra England, samtidig som han besørget omstøpning av kirkeklokka til Trondenesdomen. Før nybygget stod ferdig, hadde London-uret stått i Gammelstua, eller Storstuebygningen, som en mener lå like nedenfor der stabburet står i dag. Det var her gamle Madam Mørch residerte, kunne de gamle i familien fortelle.

Opphavet til navnet "Røkenes".

I opptegnelsen over Kirkens gods fra 1350, ble gårdsnavnet skrevet Røkænes, senere Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Amund Helland mener navnet omkring år 1400 mest ble skrevet Røkenes som i dag. Men i 1610 hadde dansken slått så mye igjennom at stedet i skrift ble kalt Røgnes.

Det fins flere teorier om opprinnelsen til navnet. Logisk sett skulle en tro at det viste til dagens og tidligere tiders betydning av ordene røk - røys og nes. Det første leddet har muligens samme betydning som i dag, men det merkverdige er at det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Spørsmålet er om buktninger i strandlinjen, en slags landtange, kan ha hatt samme betydningen som nes. Stedsnavnforsker Oluf Rygh mener i sin bok, "Norske Gaardnavne", at navnet tar utgangspunkt i grunnordet "røyki", n, avledet av g.no. raukr, m, = stakk. Fjellkollen ovenfor gården kan minne om en høystakk og har muligens gitt opphav til navnet.  

 Men det finnes også andre teorier. For eksempel nevner Maren Normann Holst et sagn som fortalte at etter Svartedauden var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik stedet fikk navnet.

Tekst og historiske bilder er hentet fra boken"Røkenes i Trondenes". "Skipperleie, handel, gjestgiveri og bondegård", skrevet av Bodil Kulseng. Illustrert av Marit Bockelie. Utgitt i 1994 Hålogaland Historielag.

Åpningstider — Røkenes Gård og Gjestehus

Mandag - lørdag åpent på bestilling. Ta kontakt på tlf 77058444 eller 958 34 958 for bestilling.

Søndag hele året: Åpent fra og med søndag 10. januar 2016, kl. 11.00–18.00. Kaffe og kaker. Middagsbuffet fra klokken 13.30.

1. mai: åpent kl 11 - 18, kaffe, kaker, smørbrød, middag fra kl 13.30, husflidssalg.

17. mai: åpent kl 12 -19. Stor buffet kr 425,-/135,-. Bordbestilling.

Juni, juli og til ca 20. august: Åpent daglig fra klokken 11.00–21.00 (søndag til kl. 18.00) eller etter avtale.

September - mai: Åpent på bestilling

Julesesongen: Se egne åpningstider.

Kart

Du finner Røkenes på kartet her

Synes du dette høres spennende ut?

Send oss en forespørsel eller kom på besøk i kafeen som er åpen hver dag i sommer.

Kontaktinformasjon

Røkenes Gård og Gjestehus

Stornesvn. 127 - 9402 Harstad - Norway
Tlf: +47 77 05 84 44 - mobiltlf. +47 958 34 958
E-mail: rgaard@online.no

Røkenes Gård
Historiske opplevelser på Røkenes Gård i Harstad
Røkenes Gård
Historiske gjenstander på Røkenes Gård i Harstad
Røkenes Gård
Historiske omvisning på Røkenes Gård i Harstad
Røkenes Gård
Kafe i historiske omgivelser på Røkenes Gård i Harstad
Røkenes Gård
Familiedrevet Røkenes Gård i Harstad
Røkenes Gård
Historiske Røkenes Gård i Harstad
Røkenes Gård
Golf i Harstad
Røkenes Gård
Historiske opplevelser på Røkenes

Relaterte artikler

google map