w

Hjelp til å tolke Nord-Norge

Er virkelig Nord Norge og nordlendingen så rar og annerledes at søringer ikke forstår de kulturelle kodene når de kommer hit opp? Enkelte onde (eller gode?) tunger hevder så. Vi velger uansett å se positivt på saken. Her kommer derfor noen gode råd ført i pennen av professor Nils Magne Knutsen. Teksten er utdrag fra boka "Støttebok for Søringer i Nord-Norge".

11.04.201618:20 Kampanje kultur

De tre hovedtypene av søringer

Allerede i barndommen blir nordleninger opplært itl å tenke at selv om søringer er akkurat som mennesker og derfor fins i ulike varianter, så viser erfaringen at i den hverdagslige praksis holder det lenge å grovsortere dem i to hovedgrupper:

På den ene sida plasseres de litt ufordragelige typene, med tunge øyelokk og nasal besserwissen, til dels tilsatt nedlatende overklasse-r fra god vestkant. Dette er de evige misjonærene, fylt av trang til å oppdra den vanartede og uvitende allmue i nord. De er gjerne sendt nordover for å være eksperter på et eller annet, kristendom eller medisin eller kulturliv eller leninisme. De oppholder seg vanligvis ganske kort tid nordpå, men rekker gjerne å skape mye uro rundt seg før de drar.

På den andre sida plasserer de entusiastiske svermerne, de som er oppriktig og grenseløst begeistret for alt nordlig, heldigvis helt uten trang til å oppdra nordlenginene, bare med en litt innpåsliten trang til å bli lsom dem. De klatrer begeistret opp på alle fjelltoppene, de melder seg på kurs i greneveving og duodji og fiskeflekking, begynner med isbading og sjamanisme, øver seg i å banne selv om situasjonen strent tatt ikke krevet det, arrangerer margebeinsfester og møljekalas, melder seg inn i blandakor og lokalhistorielag og opparbeider seg fort en posisjon som naboenes glade trøst og borettslagets veloppdragne pryd.

Vi vil advare mot å havne i noen av disse ekstreme posisjonene. Vi anbefaler den tilreisende å finne seg en posisjon noenlunde i midten, muligens med en liten overvekt til den svermeriske sida. 

Møtet med Nord-Norge

Etter at du har forberedt deg mentalt på møtet med Nord-Norge og nordlendingene, kommer dagen da du skal kaste deg ut i denne fremmede verden. De første dagene nordpå representerer en kritisk fase for deg, og de følgende avsnitt bør du derfor lese ekstra nøye:

Ankomsten 1: Unngå seinskader!

  • Ankomsten er vanskelig
  • Ankomsten er avgjørende
  • Ankomsten krever altså full oppmerksomhet og bør planlegges nøye.

Ryktene om en uheldig ankomst og en lite vellykket førstekontakt med de innfødte vil spre seg raskt og forfølge deg evig som gode historier blant lokalbefolkninga: "Har dokker hørt om han der søringen som....". I praksis betyr det at om du ikke tèr det sånn noenlunde de første minuttene i nord, risikerer du å påflre deg selv et alvorlig sosialt handicap som kan føre til seinskader det er vanskelig å overskue. 

Her må vi stoppe opp og spørre: Hvorfor er det blitt slik? Det fins det mange slags forklaringer på. Noen av dem vil du finne spredt rundt i denne boka. Men her skal du få hovedforklaringa, enkelt formulert: Grunnene til at det er så vanskelig å være søring nordpå, er at du er ikke den første. Som nyankommen er du tvert imot den siste i en lang, lang rekke.  (.....)

Ankomsten 2: To vanlige spørsmål

De innfødte kan møte den nyankomne med blid hjertelighet eller taus likegyldighet eller pratsom nysgjerrighet, men innebygget både i tausheten og i snakkesaligheten ligger noen forventninger, eller snarere: noen ferdigskrevne, vel etablerte roller som de innfødte venter at du som søring skal gå inn i. Disse rollene har noen velkjente og velprøvde replikker. Jo før man blir klar over disse rollene og disse replikkene og disse forventningene, jo bedre er det, og jo større sjanse har du som tilreisende søring for å lykkes med integreringa i din nye verden. Mer om det etter hvert.

For at du skal kunne ro i land en vellykket ankomst, er det viktig at du på forhånd har oppfattet et grunntrekk ved nordlendingenes karakter: De vil så gjerne bli elsket! Særlig av søringer! Derfor bør du så ofte du kan gi uttrykk for at du liker dem og liker landsdelen deres og liker motvinden og snøslapset året rundt. Dette skal du ha i bakhodet når du - få sekunder etter at du har satt din fot på nordnorsk jord - blir møtt med nordlendingenes to obligatoriske spørsmål.

Første spørsmål lyder slik: Trives Dokker her nord? Her er det viktig å svare ja, klart og tydelig ot uten å nøle og uten å flakke med blikket og uten å plusse på en eneste bisetning om at du savner noe. Om du får dette til, har du lagt et godt grunnlag for et vellykket opphold i nord. Nordlendinger er panisk redde for at du skal mislike dem, og ingenting kan berolige en panisk nordlending med svak selvtillit mer enn litt vennlig skryt sørfra.

I neste øyeblikk kommer spørsmål nummer to: Katti reise Dokker sørover igjen? Spørsmålet kan virke ikke bare overraskende, men endog upassende og innpåslitent. Derfor er det viktig å forstå bakgrunnen: Alle nordlendinger er oppdratt med historier om søringer som kommer motstrebende nordover, og som reiser sørover igjen så fort de får en mulighet. 

Et par videoer om nordnorsk kultur fra Bård og Harald på tampen

Her er også en video laget av noen artigkarer fra Oslo som kanskje kan hjelpe deg videre når du skal knekke de hemligste nordnorske kulturkodene:

Ka e en sjark? Harald Eia og Bård Tufte Johansen forklarer....

Hæstkuk, et vennlig ord.  Om språkbruk i nord.

eavisa.com

google map