w

Norgeshistorie i 10 000 år

Det historiske hjertet i Harstadregionen ligger på Trondeneshalvøya rett utenfor byen. Kulturminnene her ute inngår i en vid historisk sammenheng. Ingen andre steder i Nord-Norge kan du lese de historiske epokene så tydelig i landskap og bygninger som her.


 

22.03.201620:48 Kampanje kultur

Gårdshaugen

Trondenes utviklet seg fra en storgård til en høvdinggård i vikingtid 800-1030 e.Kr. Det er god grunn til å tro at gårdstunet lå omtrent der Stiftsgården ligger idag. Her finner vi nemlig en svært stor gårdshaug. Den er en av de største vi kjenner ca. 120x80 meter, med opptil 2 meter tykke kulturlag. Den eldste dateringen av bunnlagene viser at gården kan ha lagt her siden 200 før vår tidsregning, altså i 2200 år.

Flere utgravninger er gjort i denne gårdshaugen. Den største og viktigste forgikk mellom 1962 og 1964. En stor og viktig mengde funn ble brakt i dagen i løpet av disse årene. Av gjenstander kan vi nevne en mengde spillebrikker fra middelalderen, deriblant en sjakkonge. Europeisk keramikk i store mengder både fra middelalder og fram til nyere tid. En runepinne, perler, smykker, vevlodd og redskaper av alle slag var også blant funnene. Alle de viktigste og beste funnene er utstilt i Sør-Troms Museums utstilling på Trondenes Historiske Senter.

Vikingtid

Trondenes i vikingtid forbinder vi først og fremst med høvdingen Asbjørn Selsbane, slik han skildres gjennom sagatekster. Asbjørn arvet den store gården på Trondenes 18 år gammel. På grunn av kongens forbud mot å føre korn til Hålogaland dro han i 1022 med en byrding han eide til Sola for å kjøpe korn hos onkelen sin, Rygekongen Erling Skjalgsson.

På tur heim ble han overmannet av Tore Sel, kongens mann på Avaldsnes, som tok fra han last og seil. Året etter dro Asbjørn med langskipet sitt og 90 mann for å hevne. Asbjørn tok livet av Tore Sel, noe som førte til at han selv mistet livet. Drapet på kong Olav under slaget på Stiklestad i 1030, fører Trondenes rett inn i rikshistorien. Med spydet «selshevneren» tok den mektige Bjarkøyhøvdingen Tore Hund hevn over sin brorsønn på Trondenes.

Nausttuftene

Det er svært få plasser hvor en kan knytte fortidsminner så nært til Snorres sagaer som i Altevågen på Trondenes. De to store nausttuftene spiller en viktig rolle i Trondenes sin historie.

Tuftene ligger 40 meter fra hverandre og har opprinnelig vært 18 og 30 meter lange med innvendig bredde på omlag 3 meter. Det som i dag fremstår som u-formede jordvoller er restene av veggene i naustene. Disse har vært laget av torv og stein som støtte for taksperrene. Det er fascinerende at størrelsen på de to naustene stemmer så godt med sagabeskrivelsene av Asbjørn Selsbane og hans to skip. "Stornaustet" på 30 meter har rommet et skip av store dimensjoner. Det bekrefter at Trondenes var en høvdinggård i vikingtid.

Trondenes kirke

Steinkirka på Trondenes er en av landets viktigste kirker fra mellomalderen. Vakker og hvitkalket står den i havkanten omgitt av tykke murer fra mellomalderen.

På stedet den ble reist har det sannsynligvis stått en eller to trekirker før. Man må anta at den første kirka på Trondenes ble reist en gang på 1000-tallet som en liten trekirke i utkanten av tunet på høvdinggården.

Hvor gammel steinkirken på Trondenes er, har lenge vært et diskusjonstema. Selv om den tradisjonelt har blitt datert til 1200-tallet ble det etter at takstolene var datert til 1400 mange som mente at kirka også var fra dette hundreåret.

Bygningsarkeologen Ole Egil Eide hevder at kirken sannsynligvis er oppført i etapper over en lang periode. Byggestarten var like før år 1200.

I årene rundt siste verdenskrig ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Trondenes kirke ble både i katolsk og etter-reformatorisk tid regnet som den største og vakrest utrustede nord for Nidarosdomen. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra katolsk tid er tilbake, er noe av den beste og vakreste kirkekunsten fortsatt her i kirken.

Foruten de tre alterskapene har kirken bevarte kalkmalerier og en alterbrunn fra 1300-tallet. I takverket ble det funnet rester av det som er Norges eldste bevarte seil.

Krigstid

Bak beslutningen om den omfattende utbyggingen av kystforsvaret langs norskekysten lå Hitlers bekymring for en alliert invasjon og forståelsen av Norge som et skjebneområde. Byggingen av kanonstillinger langs norskekysten ble slik en del av Atlanterhavsvollen; en befestning av den europeiske kystlinjen som strakk seg fra Biscaya i sør til Nordishavet. De fire 40.6 cm kanonene på Trondenes – «Batterie Theo» og tre tilsvarende kanoner på Engeløya – «Batterie Dietl» skulle fungere som kystforsvar med særlig ansvar for å beskytte malmtransporten over Narvik havn.

Store grupper med sovjetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere fra tyskokkuperte områder ble transportert til Harstad for å brukes som arbeidskraft i tysk virksomhet. 50 fanger ankommer allerede i august 1941, bare et par måneder etter Hitlers invasjon av Sovjetunionen.

Byggingen av festningsverket på Trondenes tok til sommeren 1942. Da ankom et stort antall krigsfanger til Trondenes. Pionerbataljonen kom allerede i juli med rundt 250 fanger. Utover høsten 1942 og i 1943 ankom flere grupper krigsfanger fra 186. bataljon. Byggingen gikk raskt og det ble prøveskutt med alle de fire kanonene i løpet av 1943.

Leiren på Trondenes var i bruk fram til frigjøringen 1945. Høsten 1944 har fangetallet gått ned til rundt 500 fanger. Dette kan ha sammenheng med at det meste av arbeidet ved festningsverket nå var ferdigstilt. Fanger fra ulike mindre leire i regionen ble etter frigjøringen fraktet til Harstad i påvente av repatriering.

Dagboksnotater fra Konstantin Severdintsev, en av de russiske fangene er kjent. Denne er utgangspunktet for filmen "Vi er her for å dø" - et sitat fra Konstantins dagbok. Knut Erik Jensen har laget filmen som kan sees på Trondenes Historiske Senter. Konstantin Seredintsevs dagbok ble brukt i forbindelse med rettsoppgjøret etter krigen. War Crime Investigation Branch ledet etterforskningen av tyske krigsforbrytelser mot utenlandske borgere i Norge.

Vi kjenner i dag identiteten til 410 av de sovjetiske soldatene som døde i fangenskap på Trondenes krigsårene 1942 – 1945. Dette er uvanlig høye dødstall i fangeleirer for sovjetiske krigsfanger i Norge og kan bare sammenlignes med Engeløya og enkelte andre fangeleirer i Nord-Norge. I dag kjenner vi identiteten til 8 000 av de 13 700 sovjetiske krigsfangene som døde på norsk jord. I forbindelse med flyttingen av de gravlagte krigsfangene fra Trondenes kirkegård til Tjøtta internasjonale krigskirkegård i 1951 fant man og flyttet 403 døde.

Høsten 1946 besluttet man å brenne ned brakkene i fangeleiren ut fra helse- og sikkerhetsmessige hensyn, særlig med tanke på menneskene som skulle bo i nærheten. I Harstad har monumentet som ble avduket i 22. juni 1945 blitt vedlikeholdt i alle årene etter krigen. Befolkningen har aldri glemt de russiske krigsfangene.

Nå er den kalde krigen over. På ny har sporene etter leiren blitt en del av det krigshistoriske landskapet. Sør-Troms Museums ønske har vært å avdekke sporene etter nazistenes leirsystem i Norge/Harstad slik at dens fortellinger kan være med oss inn i framtiden.

Finnmarksbyen

Den brente jords taktikk tvang 55 000 norske borgere sørover fra Finnmark og Nord-Troms. De ble internt fordrevne, eller flyktninger i eget land.

Da krigen var slutt lå hjembygdene i ruiner og hjemreisen ble for mange ikke mulig før flere år etter krigen. Flyktningene ble innkvartert i militærleiren ved Laugen som nå sto tom. I alt 930 personer ble ved innflyttingen innkvartert i 100 brakker. Leiren ble organisert som et eget samfunn med tillitsvalgte, offentlige tjenester, politi, postkontor, skole, helsekontor og forretninger Leiren på Trondenes var i bruk til begynnelsen av 1951 og var dermed den evakueringsleiren som var lengst i bruk.

Osebergskipet_Wikipedia commons

Relaterte artikler

google map